Når du veksler penger på nett, står gebyret sjelden på kvitteringen. Det ligger ofte i kursen du får. Derfor kan to tjenester som begge lover «null gebyr» gi deg helt ulikt beløp tilbake. Det gjelder enten du betaler med kort i utlandet, sender penger til et annet land eller kjøper digital valuta.
Her går vi gjennom hvor kostnadene gjemmer seg, hvordan du regner ut hva vekslingen faktisk koster, og hva du bør sjekke før du trykker på betal. Vi anbefaler ingen bestemte tjenester, og dette er ikke investeringsråd.
Kursen er ofte det egentlige gebyret
Det finnes ikke én valutakurs. Banker og vekslingstjenester kjøper valuta til én kurs og selger til en annen, og forskjellen er deres fortjeneste. Kursene du ser hos Norges Bank er noe annet. Norges Bank skriver at kursene deres er midtkurser, altså midtpunktet mellom kjøps- og salgskursen i markedet mellom bankene. De er ment som en indikasjon og er ikke bindende for bankene.
Midtkursen er likevel nyttig. Den gir deg et punkt å måle mot. Jo lenger unna midtkursen tilbudet ditt ligger, jo mer betaler du for vekslingen, selv om det står «uten gebyr» i annonsen.
Fire steder gebyrene gjemmer seg
1. Påslag i kursen
Tjenesten legger noen prosent på kursen. Du ser bare én kurs, og du må selv sammenligne med midtkursen for å oppdage påslaget.
2. Gebyr for å sette inn penger
Mange tjenester tar betalt for hvordan du betaler. Kort og mobilbetaling koster ofte mer enn en vanlig bankoverføring, fordi du betaler for at pengene kommer fram med en gang.
3. Gebyr for selve vekslingen
Dette er det gebyret tjenestene helst viser fram, enten som en prosent av beløpet eller som et fast beløp. Et fast beløp slår hardt ut når du veksler lite.
4. Gebyr for å ta pengene ut
Noen tar seg betalt når du flytter pengene videre til din egen konto. Det ser du ofte først når du skal ut.
Fellen på kortterminalen
Det tydeligste eksemplet møter du når du betaler med kort i utlandet. Terminalen spør om du vil betale i norske kroner eller i landets egen valuta. Norske kroner virker trygt, men er som regel det dyreste valget.
Forbrukerrådet forklarer at når du velger lokal valuta, er det din egen bank som regner om beløpet. Velger du norske kroner, er det banken eller butikken i ferielandet som setter kursen. Det tilsvarer ifølge Forbrukerrådet normalt et påslag på seks til sju prosent, nær fire ganger så dyrt som standardkursen til betalingskortene.
På et kjøp til 5 000 kroner blir seks til sju prosent 300 til 350 kroner. Rådet fra Forbrukerrådet er enkelt: velg alltid den lokale valutaen. Det samme gjelder i mange nettbutikker i utlandet, der du får spørsmål om hvilken valuta du vil belastes i.
Slik regner du ut hva vekslingen koster
Du trenger bare tre tall.
- Finn midtkursen for valutaen samme dag, for eksempel hos Norges Bank.
- Regn ut hva beløpet ditt ville blitt til den kursen.
- Trekk fra det tjenesten faktisk gir deg, etter alle gebyrer.
Forskjellen er den virkelige prisen. Del den på beløpet du startet med, så får du kostnaden i prosent. Da kan du sammenligne to tjenester direkte, uansett hvordan de har valgt å kalle gebyrene sine.
Digital valuta: samme regnestykke, flere ledd
Kjøp av kryptovaluta er også en veksling, fra kroner til en digital eiendel. Her kommer gjerne flere av gebyrene oppå hverandre. Skal du kjøpe bitcoin, viser eksemplet på den siden hvordan det slår ut med typiske satser for 10 000 kroner: et innskuddsgebyr på rundt 3 prosent når du betaler med kort eller mobil er 300 kroner, og et handelsgebyr på 0,7 til 1 prosent er 70 til 97 kroner. Da er det igjen rundt 9 600 kroner. Med bankoverføring faller innskuddsgebyret ofte bort.
Satsene varierer mellom tjenestene og endrer seg, så les prislisten hos den du vurderer. Husk også at verdien på kryptovaluta svinger mye. Finanstilsynet minner om at slike investeringer har svært høy risiko, og ber deg sjekke om tilbyderen er autorisert. Det kan du gjøre i ESMA-registeret, i Finanstilsynets virksomhetsregister og i listen over markedsadvarsler.
Sjekkliste før du veksler
- Sammenlign kursen du får med midtkursen samme dag.
- Se etter gebyr for innskudd, veksling og uttak, ikke bare ett av dem.
- Velg bankoverføring når du ikke har hastverk.
- Betal i lokal valuta når terminalen eller nettbutikken spør.
- Regn ut hva du sitter igjen med i kroner, ikke bare hva gebyret er i prosent.
- Sjekk at tjenesten har tillatelse før du sender penger.
Vil du lese om velkomstbonuser og vervekoder, har vi skrevet om bonus og rabattkoder når du kjøper krypto. Liker du å spare på vanlige kjøp også, finner du alle butikkene våre her, med rabattkoder til norske nettbutikker.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr det at en tjeneste har «null gebyr»?
Som regel at den ikke tar et eget gebyr for vekslingen. Kostnaden kan fortsatt ligge i kursen. Sammenlign kursen med midtkursen for å se hva du faktisk betaler.
Hva er midtkurs?
Midtpunktet mellom kjøps- og salgskursen i markedet mellom bankene. Norges Bank publiserer midtkurser hver dag, og de er ment som en indikasjon.
Bør jeg betale i norske kroner eller lokal valuta i utlandet?
Lokal valuta. Forbrukerrådet skriver at norske kroner normalt gir et påslag på seks til sju prosent, fordi banken eller butikken i ferielandet da setter kursen.
Hvorfor er kort dyrere enn bankoverføring?
Mange tjenester tar et eget gebyr for innskudd med kort eller mobilbetaling. En bankoverføring tar lengre tid, men har ofte lavere eller ingen gebyr.
Hvordan sammenligner jeg to vekslingstjenester?
Se på hva du sitter igjen med etter alle gebyrer for samme beløp samme dag. Den som gir deg mest igjen, er billigst, uansett hva gebyrene heter.